Hva er stoffets «hand»? Hvordan vurdere stoffets følelse

Stoffets «håndfølelse» er det taktile inntrykket et materiale gir når man berører og beveger det. Mykhet alene definerer ikke håndfølelsen. Overflatens glatthet, fylde, fleksibilitet, opplevd tykkelse og bevegelighet bidrar alle til helhetsinntrykket.

Hva betyr stoffets følelse?

Stoffets følelse beskriver de samlede inntrykkene man opplever når man berører, bretter og håndterer et tekstil. To stoffer med samme vekt kan føles helt forskjellige på grunn av garnet, konstruksjonen eller etterbehandlingen.

Stoffets følelse bør ikke forveksles med ytelse. Man kan ikke anta at et mykt stoff har en bestemt slitestyrke, krympegrad eller fargebestandighet. Disse egenskapene krever separate tester.

Hvilke egenskaper bestemmer stoffets «håndfølelse»?

Stofffølelsen er lettere å formidle når den deles inn i spesifikke egenskaper. Et stoff kan føles mykt eller fast, glatt eller strukturert, fyldig eller tynt. Dets motstand mot bretting og måten det gjenoppretter seg på etter håndtering påvirker også oppfatningen.

• Mykheten merkes når overflaten trykkes på eller stoffet komprimeres lett.
• Glatthet vurderes mens fingrene beveger seg over overflaten.
• «Body» beskriver hvor fyldig og strukturert materialet føles.
• Stivhet refererer til motstanden ved bøying og bretting.
• Strekk og gjenoppretting beskriver hvordan stoffet reagerer etter at det har blitt strukket ut.

Hvordan påvirker fibertypen følelsen i hånden?

Fibertypen påvirker følelsen ved berøring, men er ikke den eneste avgjørende faktoren. Fiberfinhet, garnstruktur, vridning, stoffkonstruksjon og etterbehandling er også viktige faktorer.

To bomullsstoffer kan ha svært forskjellig følelse hvis det ene er tett vevd og stivt, mens det andre er løst strikket og mykt. Polyester kan føles tørt, silkeaktig eller fyldig, avhengig av filamentform, teksturering og overflatebehandling. Fiberinnholdet alene er derfor ikke nok til å forutsi den endelige følelsen.

Hvordan føles vevde og strikkede stoffer forskjellig?

Strikkede stoffer beveger seg og strekker seg ofte mer på grunn av sin løkkestruktur. Vevde stoffer kan føles mer stabile på grunn av den sammenflettede renningen og veften. Valg av garn, tetthet og etterbehandling kan gi unntak fra disse generelle tendensene.

Se sammenligningen av vevde og strikkede stoffer for en detaljert forklaring av struktur og bruk.

Kan etterbehandlingen endre stoffets tekstur?

Etterbehandlingen kan merkbart endre overflatestruktur, glid, mykhet og tyngde. Vask, mekaniske overflatebehandlinger, myknere og belegg kan gi forskjellige taktile resultater på det samme grunnstoffet.

En ubehandlet prøve gir ikke nødvendigvis et representativt inntrykk av det ferdige produktets tekstur. Når det er mulig, bør godkjenningen baseres på en prøve som har gjennomgått den etterbehandlingen som er planlagt for produksjonen.

Påvirker digitaltrykk stoffets tekstur?

Effekten av trykk på tekstilens følelse avhenger av fargesystemet, underlaget, forbehandlingen og etterbehandlingsprosessen. Noen systemer samvirker mer direkte med fiberen, mens andre kan skape en mer merkbar overflateeffekt.

Valg av trykkmetode bør ta hensyn til både de taktile forventningene til produktet og fargeutseendet. Veiledningen om digitale tekstiltrykkmetoder forklarer hvordan de viktigste systemene forholder seg til ulike fibre.

Hvordan vurderes stoffets tekstur?

Vurderingen av tekstilens følelse bør foregå under sammenlignbare forhold. Prøvene bør være av samme størrelse, merket med kode og kondisjonert i samme miljø når det er mulig. Hver vurderer bør følge den samme håndteringssekvensen ved å berøre overflaten, brette stoffet og trykke lett på det.

I stedet for bare å registrere «bra» eller «dårlig», kan teamet vurdere forhåndsdefinerte egenskaper. Separate notater for mykhet, glatthet, tyngde og bøyemotstand gir kjøperen og leverandøren et klarere felles språk.

Er subjektiv vurdering og instrumentmåling det samme?

Menneskelig vurdering bidrar til å forklare hvordan materialet oppleves i bruk. Instrumenter kan omdanne variabler som friksjon, kompresjon, bøyning og overflateegenskaper til numeriske data. De to tilnærmingene henger sammen, men er ikke utskiftbare.

AATCC publiserer prosedyrer for kontrollert subjektiv evaluering av stoffets håndfølelse og instrumentelle relative håndfølelsesverdier. At en metode finnes, skaper ikke en universell akseptgrense for hvert produkt. Kjøper og leverandør må fastsette akseptkriterier for den tiltenkte bruken.

Hvorfor bør tekstilens følelse godkjennes på en fysisk prøve?

Følelsen kan ikke bekreftes gjennom et fotografi, en video eller en teknisk beskrivelse. En fysisk prøve muliggjør direkte sammenligning av overflaten, stoffets struktur og bevegelse.

Oppbevar den godkjente prøven sammen med stoffkoden, informasjon om etterbehandling og dato. Bruk veiledningen for stoffprøver for den bredere godkjenningsprosessen og veiledningen for stoffspesifikasjonsark for målbare egenskaper.

Hvordan bør tekstur spesifiseres i en bestilling?

En forespørsel som «gjør det mykt» er ikke spesifikk nok. Oppgi det tiltenkte produktet, en fysisk referanse og de taktile egenskapene som betyr mest. Uønskede resultater kan også beskrives i praktiske termer, for eksempel for glatt, papirlignende eller merkbart belagt.

Bestillingsdokumentet bør identifisere den godkjente referanseprøven og forklare hvordan bulkmaterialet skal sammenlignes med den. Håndvurdering bør ikke erstatte vektkontroller eller ytelsestesting.

Del den tiltenkte bruken og de taktile kravene med DESENIX når du vurderer stoffalternativer for produktet ditt.

Utforsk stoffkolleksjonene

Ofte stilte spørsmål om stoffets tekstur